Pollinatorer: Flygende pelsdyr

«Hvorfor er du så vakker, og hvorfor dufter du så herlig?»

Pollinatorer og blomster utviklet seg samtidig for 110–130 millioner år siden, og samspillet mellom dem har vært som en søt musikk gjennom historien. Insektpollinerte planter gjør alt for å tiltrekke seg oppmerksomhet: de lokker med de mest intense fargene og de herligste duftene. Dette går ikke upåaktet hen. Med blomster på menyen i millioner av år har pollinatorer utviklet svært godt syn og luktesans.

Blomstene venter med åpne kronblader for å gjøre pollen og nektar enkelt tilgjengelige, samtidig som de tilbyr en god landingsplass. For at en sommerfugl skal lande, må det være plass til de store vingene, mens besøk av humler eller biller krever relativt robuste blomster. Blomster er også tilpasset slik at det første insektet ikke flyr av gårde med alt pollenet. Jo flere besøk, jo større mangfold av pollenkorn, og jo bedre sjanse for et unikt og eksklusivt arvestoff.

Bier

«Bier» er et samlebegrep for en hel familie (Apidae) som omfatter honningbier, humler og solitære bier. Disse utgjør den største og viktigste gruppen pollinerende insekter.

Bier er i slekt med veps og maur, men i motsetning til dem har de forkastet kjøtt og lever et 100% vegetarisk liv.

Honningbier
I Norge finnes det bare én art honningbie: Apis mellifera. Honningbien lever i store, flerårige samfunn kalt bifolk. Bare én i dette samfunnet, dronningen, kan legge egg, noe som gir henne en unik posisjon. På en varm sommerdag kan hun legge opptil 2000 egg. Alle arbeidsbiene er hennes døtre, med en klar arbeidsdeling fra fødsel til død. Hanner, eller dronebiene, har én hovedoppgave: å lete etter jomfruer å pare seg med. Om høsten kastes de ut av kuben og dør, dette kalles «den store dronekampen».

Her i nord er det vanskelig for honningbier å klare seg på egen hånd. De er domestiserte og holdes av birøktere. Om vinteren trekker biene seg tilbake i vinterklasen, med dronningen plassert midt i kulen. Biene vibrerer for å holde temperaturen oppe, og de bytter på hvem som skal være i det ytterste laget.

Honningbier er eksperter på å lage honning. En bies livsverk, fra fødsel til død, utgjør omtrent en teskje honning. Samlet kan ett bifolk produsere 15–50 kg honning i løpet av en sesong.

Humler
I Norge finnes 35 humlearter. De fleste er sosiale og lever i samfunn bestående av en dronning med noen hundre døtre, egg og larver. Hannene fødes litt ut på sommeren og drar deretter ut for å pare seg med dronninger. Om høsten dør alle humlene, bortsett fra de befruktede dronningene, som finner et sted å overvintre alene. Dronningene våkner tidlig om våren og leter etter en egnet plass å bygge rede. De store humlene du ser tidlig på våren, er mest sannsynlig dronninger på leting etter reirplasser.

Solitære bier
Når det gjelder solitære bier, finnes det et stort mangfold i Norge med over 170 forskjellige arter. Disse biene lever alene og legger bare 5–15 egg i løpet av en sesong. Tiden brukes til å samle pollen til avkommet. Hjemme lager de en pollenpakke som egget legges ved siden av. Når eggene klekkes, har larvene alt de trenger i den ferdige pakken.

Solitære bier holder seg stort sett innen en radius på 250 meter. I gunstige habitater kan større grupper samles.

Sommerfugler
Sommerfugler er en stor orden blant insektene, med over 2 200 arter i Norge. Det er først og fremst nektaren sommerfuglene henter fra blomstene, som de suger opp med sin lange sugesnabel. Dagsommerfugler utgjør rundt 100 arter, mens de fleste sommerfugler er små og nattaktive (møll). Om natten er det stort sett møll som pollinerer.

Fluer
Det finnes mange fluer i Norge, og nesten 1 000 av dem pollinerer. For mange fluer er pollen og nektar den viktigste maten. Ikke alle fluer er like effektive pollinatorer, da de har lite kroppshår. Blomsterfluer (Syrphidae) og humlefluer (Bombyliidae) er derimot dekket av pels og er gode pollinatorer. Møkkfluer (Muscidae), Grønnsaksfluer (Anthomyiidae), snyltefluer (Tachinidae) og dansefluer (Empididae) er også dyktige pollinatorer, og navnene deres er ganske morsomme!

Biller
Omtrent 100 billearter besøker blomster regelmessig, men ikke alle er like effektive pollinatorer. De store blomsterbukkene (Lepturinae) og gullbassene (Cetoniinae) er de viktigste pollinerende billene i Norge.